PRKFanzine
:For deg som lever livet gjennom andre
| Pertrøa Rollespill Klubb | Årgang 1 | Nummer 1 | Dato 12/2000 |
PRK| Pertrøa Rollespill Klubb | Årgang 1 | Nummer 1 | Dato 12/2000 |
Undertegnede slår opp
et telt..
(Foto:" Mongo-Runar")
Blant de deltagende var: "Røya" en prostituert elektriker og humanitær arbeider, "Yla" en ciderdrikkende villmann og korsanger, "Ro-ar-Kenobi" en elektriker og dancehitsmusiker, "Tårstein" mannen som fant ut hvordan man cracker disketter, "Undertegnede" kriminell leiesoldat og poet og "Laars" elektriker og eier av en gård som brukes til innspilling av dverg-porno.
"Tårstein" søker sannheten
i om det var et telt,
eller om det var en skygge..
(Foto: Mannen på sofaen)
Det originale og nyskapende selskapet hadde en mal, som deltagerne skulle følge. Det gikk ut på at først skulle man drikke seg fulle for deretter å gå ut på byen.
Dette så mer eller mindre ut til å gå greit, en stund. Gjestene drakk og hygget seg, og jublet heftig til utrop som "Innherredsveien". Bursdagsbarnet fikk etter hvert gaver, altfor mange til å summere opp her, men noen av de mest imponerende var en flaske batterivann (som etterpå ble brukt av undertegnede til Vodka-Tonic) og en tom pakke Marlboro Ultra Light.
"Runar L." og en tom pakke
Marlboro Ultra Light..
(Foto: Undertegnede?)
Etter hvert ble folk såpass beruset at samtalene stort seg begrenset seg til tysk og en smule spansk. Det var på dette tidspunkt at undertegnede følte for å demonstrere fetisjene sine, og "Laars" ble beruset til det punkt at øyelokkene hans var røde, og tungen stakk konstant opp i nesen.
Snart var tiden kommet for å bevege seg et "annet sted", og folket evakuerte leiligheten, som sild etter ei tønne. Det var da det hele gikk galt for undertegnede. Folket som ikke kunne holde seg til den enkle planen om å første drikke seg fulle, for deretter å gå på byen, dro heller et annet sted for å drikke seg enda fullere, for deretter å gå på byen.
Dette medførte selvsagt til at undertegnede så seg nødt til å gå helt til Lade, vimse i skogen nesten til Tyholt, for deretter å klatre over gjerder til han fant Strindheim, for så å gå helt til byen. Undertegnede trodde faktisk at han gikk fra Flakk, for å vimse i skogen til Ila, for deretter å klatre over gjerder til Tiller.
Sliten, skitten og blodig fant han 3B, da han var for sen til å komme seg til de andre og ikke kunne kontakte de. Han klarte å få med seg to jenter, ved bruk av skinnbukse og sjekkereplikken: "Jeg var på glattcella i går" og dro lystig og glad tilbake til Buran. Det var imidlertid umulig å komme inn igjen, da de som var der hadde røyket tennissokker og spist blomsterjord, og lå og svevde mellom liv og død.
Dette medførte til at jentene, som undertegnede hadde klart å drasse med seg, dro hjem. Undertegnede er fremdeles en bitter mann.
Deltagerne prøver å finne
sin seksuelle identitet..
(Foto: En paparazzi-jævel)
Etter en kjapp tur på O'martins, der undertegnede, et medlem av den bosniske mafiaen og vokalisten i Manifest mobbet pizzagutten til han nesten begynte å gråte, kom undertegnede tilbake men slapp fremdeles ikke inn.
"Laars" hadde definitivt
røyket den siste sokken,
og "Runar L." ler av at han
klarte å presse den fjerde
mandarinen opp i rompa..
(Foto: "Runar L.", sier vi.)
Heldigvis slapp undertegnede og vokalisten i Manifest inn hos Runar L.s nabo, og tilbrakte natten med å spille Playstation, ha i seg ufarlige stoffer og ha psykedeliske diskusjoner med nordlendinger.
Når de til slutt ble gitt kodeordet:"Rauss!" slapp de fremdeles ikke inn hos "Runar L.", til tross for at "Laars" hadde kommet inn der, mens undertegnede hadde vært hos naboen. Etter fotografi å dømme hadde "Laars" røyket de siste tennissokkene.
Undertegnede havnet hos vokalisten i Manifest, og festen var over. Men legenden lever videre, for all tid..